Hva er hevd og hva er vilkårene for hevd?

Hevd er et særskilt regelsett som kan medføre at Ola, som egentlig ikke var berettiget til å råde over en ting som Kari eier, erverver eiendoms- eller bruksrett til tingen fordi han har brukt tingen som sin egen i lang tid. Ola blir altså reell eier av tingen på bekostning av Kari som mister eiendomsretten.

Hevd oppstår ikke umiddelbart, men skjer ved at Ola utøver en rådighetsbruk over tingen i lang tid i god tro om at han faktisk hadde rett til å foreta en slik bruk.

Eksempelvis kan vi si at Ola trodde han hadde rett til å kjøre over eiendommen til Kari for å komme seg inn til sin hytte. Hvis det viser seg at Ola ikke hadde en slik bruksrett, kan han gjennom mange års bruk og på nærmere bestemte vilkår få en slik rett likevel.

Hensynet bak reglene om hevd er å verne om etablerte forhold. Hvis Ola har kjørt over eiendommen til Kari for å komme inn til hytta i en mannsalder, vil det foreligge et etablert forhold som omfattes av hevdsinstituttet. På den annen side vil Olas hevd gå på bekostning av Kari, og det er derfor vi har faste og strenge vilkår for når man kan hevde en slik rettighet i en annen persons eiendom.

Erverv av rettigheter reguleres av hevdsloven av 1966 og det skilles mellom hevd av eiendomsrett og hevd av bruksrett til ting. Hevd av eiendomsrett innebærer at hevderen blir reell eier av et formuesgode, og hevd av bruksrett kan eksempelvis være rett til en parkeringsplass, en beiterett eller veirett, uten at hevderen samtidig blir eier av eiendommen.

• Les mer om: Hva er veirett?

Vilkårene for å erverve eiendomsrett gjennom hevd er opplistet i hevdsloven §§ 2-6. Vilkårene for hevd av bruksrett følger av hevdsloven §§ 7 og 8, som igjen henviser tilbake til vilkårene i §§ 2-6.

Hevdsloven oppstiller tre hovedvilkår hvor samtlige må være oppfylt for at man skal kunne hevde bruksrett eller eiendomsrett:

• Rådighetsutøvelse
• Hevdstid
• God tro

1. Rådighetsutøvelse

Ved hevd av eiendomsrett kreves det at den som hevder en slik rett har brukt eiendommen som om den var hans, jf. hevdsloven § 2. Eksempelvis ved å plante en busk, sette opp et gjerde eller bygge en terrasse over den eiendommen som det hevdes rett til.

Ved hevd av bruksrett må man ha brukt rettigheten tilsvarende det man krever å ha rett på, jf. hevdsloven § 7 første ledd. Eksempelvis må man bruke en vei som kjørevei til hytten for å kreve at man har en slik rett.

Videre stiller hevdsloven § 2 første ledd som vilkår at bruken har hatt en viss kontinuitet.

Hvor langt oppholdet i bruken kan være før hevdstiden avbrytes, er avhengig av de konkrete omstendighetene i saken og hvor tydelig bruken har vært utad.

Når man vurderer vilkåret om rådighet, vil det også være relevant om andre med en nær tilknytning til den som hevder også har brukt retten. Eksempelvis at alle i familien bruker samme vei når de skal kjøre til hytten eller at alle fisker på det samme stedet.

Det er imidlertid viktig å huske at man ikke kan hevde en rett til noe man faktisk har fått rett til å bruke. Dersom Kari, som er den faktiske eieren av en vei, har gitt Ola rett til å bruke veien som adkomstvei til hytten, kan ikke Ola senere hevde bruksrett til veien. Hevd forutsetter at bruken strider med hva hevderen faktisk har rett til, jf. hevdsloven § 5. Dette gjelder både for hevd av eiendomsrett og ved hevd av bruksrett.

2. Hevdstid

Hevdstiden er noe forskjellig avhengig av hva som hevdes.

For å hevde eiendomsrett kreves det en hevdstid på 20 år, se hevdsloven § 2 første ledd. Dersom eiendomsretten knytter seg til løsøre og verdipapirer er hevdstiden 10 år, jf. hevdsloven § 2 annet ledd.

Hevdstiden for bruksretter er som hovedregel også 20 år, jf. hevdsloven § 7 annet ledd, jf. § 2. Hevdsloven § 8 gjør imidlertid unntak for visse bruksretter som ikke er synlige for eieren, og sier at disse har en hevdstid på 50 år. Som eksempel på usynlig bruk kan være vann- og avløpsrør som går under naboens tomt. I tillegg kan også bruksretter som jakt/fiskerett hevdes med en hevdstid på 50 år ettersom bruksutøvelsen ikke nødvendigvis er synlig for eieren.

Hevdstiden avbrytes ikke selv om en eiendom blir solgt eller har blitt overdratt ved arv. Dersom Ola har brukt veien inn til hytten i 10 år, vil den nye eieren fortsette på hevdstiden når han tar i bruk veien etter overtakelse av hytten. Etter 10 år kan derfor den nye eieren av hytten hevde bruksrett i veien såfremt hevdstiden er 20 år. Dette gjelder både for erverv av eiendomsrett og bruksrett.

3. God tro

For å kunne hevde eiendoms- eller bruksrett til fast eiendom, er det et vilkår at man ikke visste at bruken av eiendommen var uberettiget, jf. hevdsloven § 4 første ledd, første punktum og § 7 annet ledd. Dersom man visste at man delvis bygde det nye uthuset på naboens tomt, kan man ikke etter 20 år hevde en eiendomsrett til denne eiendommen.

Videre er det et vilkår at man har vært i aktsom god tro gjennom hele hevdstiden, jf. hevdsloven § 4 første ledd, annet punktum. Er det flere som sammen hevder en rett, er det avgjørende hva folk flest innenfor denne gruppen har trodd.

Ved hevd av eiendomsrett kan hevderen få grunnbokshjemmelen til eiendommen, jf. tinglysingsloven § 38 a. Dette innebærer at han gis full råderett over den eiendommen eller den delen av eiendommen som det er hevdet rett til.

Ved hevd av bruksrettigheter i fast eiendom har opprinnelig eier fremdeles eiendomsretten, men hevderen har fått en bruksrett til denne eiendommen – Ola har eksempelvis hevdet en veirett i eiendommen til Kari. Slike rettigheter kalles servitutter.

Rettigheter som er ervervet gjennom hevd har også rettsvern for senere tinglyste rettigheter, jf. tinglysingsloven § 21 annet ledd, annet punktum. Dette betyr at hevderens rett ikke faller bort selv om noen skulle tinglyse en eiendomsrett i den eiendommen som hevderen allerede har ervervet gjennom hevd.

Visste du at du kan få advokatbistand dekket gjennom skadeforsikring, hus- eller innboforsikring?

• Les mer om: Eiendomstvist – Hva dekker min rettshjelpsdekning?

Vi bistår klienter over hele landet.