Nye tider - strengere frarådningsplikt for bankene?

I perioder der bankene øker rentene på boliglån ser vi alltid eksempler på at noen får problemer med å betjene sine lån. Samtidig har det vært rettet fokus på problemet med borettslag hvor fellesgjelden er høy. Et spørsmål som har vært diskutert er bankenes frarådningsplikt ved låneopptak.

 

Kort oppsummert innbærer denne frarådningsplikten at bankene skriftlig skal fraråde en lånesøker dersom banken burde forstå at lånesøker har en økonomi som tilsier at denne burde avstå fra å ta opp lånet. Dersom en bank skulle ha frarådet en lånetaker, men ikke gjør det, kan låntaker kreve sine låneforpliktelser lempet så langt det er rimelig. Dette betyr at man kan skyve deler av ansvaret knyttet til lånet over på banken.

 

Bankklagenemnda

 

Skal man som låntaker forfølge en bank med påstand om at banken har forsømt sin frarådningsplikt, kan man foruten ordinær domstolsbehandling, klage banken inn for Bankklagenemnda. Bankklagenemnda behandler tvistesaker mellom banker og privatpersoner. Nemnda behandler klagen og kan søke å finne en minnelig løsning mellom partene eller å komme med sin uttalelse i saken. Siden nemndas uttalelse kun er rådgivende, vil det imidlertid være en risiko for at bankene ikke følger opp i tråd med nemndas uttalelse.  

 

En sak som ble behandlet i Bankklagenemnda i desember 2007 retter seg direkte til en banks frarådningsplikt. I tillegg gjelder saken en borettslagsleilighet med relativt høy fellesgjeld.

 

I saken avga klagerne i 2004 et bud på kr 966.000,- på en borettslagsleilighet, med forbehold om finansiering. Banken bekreftet overfor klagerne og eiendomsmegleren at lån på kr 970.000,- var innvilget. I tillegg hadde leiligheten en fellesgjeld på kr 784.000,-. Nemnda anså at banken utvilsomt hadde en frarådningsplikt overfor klagene etter finansavtaleloven § 47. Nemnda uttalte at låntakernes forpliktelser etter lånet og fellesgjelden ville bli langt større enn det de kunne forsvare med en samlet årsinntekt på kr 300.000,-.

 

Resultatet ble at nemnda mente at ansvaret skulle lempes slik at banken måtte dekke klagernes tap ved videresalg av leiligheten på kr 100.000,-, samt klagernes advokatomkostninger.

 

Saken illustrerer problemet hvor kostnadene til boligkjøpers lån og en leilighetens høye fellesgjeld til sammen blir større enn boligkjøperen kan betjene. Ut i fra den senere tids relativt store antall av tilsvarende eksempler, vil det nesten være overraskende om vi i tiden fremover ikke ser en rekke tilsvarende klager inn for Bankklagenemnda.

 

Ta gjerne kontakt med oss i Eiendomsadvokater dersom du ønsker bistand i forbindelse med juridiske spørsmål knyttet til din økonomi.