Veirett: Tinglysing, avtaler, hevd og jordskifteretten

En veirett er en rettighet til å bruke vei på en annens eiendom. Det kalles en servitutt, altså en heftelse på den «tjenende eiendommen» som gir en fordel til «herskende eiendom».

• Tinglyst veirett: registrert i grunnboken, følger eiendommen og gjelder for fremtidige eiere.
• Ikke tinglyst veirett: kan være muntlig avtale eller etablert ved hevd. Mer usikker og gir ofte konflikt.
• Veirett vs. bruksrett: Veirett gjelder adkomst, mens bruksrett kan være andre typer bruk (som båtplass eller jakt).

Det vanligste grunnlaget for veirett er avtale mellom naboer. En slik avtale bør alltid:

• Være skriftlig.
• Inneholde bestemmelser om bredde, bruk, vedlikehold og kostnader.
• Tinglyses i grunnboken, slik at den gjelder for fremtidige eiere.

Selv om vi ikke tilbyr mal for avtale om veirett, kan vi hjelpe deg med å utforme en avtale som er juridisk bindende.

En veirett bør alltid tinglyses:

• Den sikrer rettigheten for fremtidige eiere.
• Den synliggjør rettigheten i grunnboken.
• Den reduserer risikoen for konflikt.

En veirett kan tinglyses enten som en realservitutt (til fordel for eiendom) eller som en personlig servitutt (til fordel for en navngitt person). Realservitutter er mest vanlige, fordi de gir trygghet ved salg eller arv.

For tinglysing må avtalen være konkret: Hvilken vei gjelder det? Hvilken bredde? Hvem har vedlikeholdsansvaret?

Veirett kan også oppstå gjennom hevd:

• 20 års bruk dersom veien har vært opparbeidet («fast tilstelling»).
• 50 års bruk hvis det ikke finnes synlige spor av veien.
• Bruken må ha vært kontinuerlig og i god tro.

Eksempel:

• En familie har brukt naboens vei til hytta i 30 år uten protester. Dette kan etablere veirett ved brukshevd.

En veirett innebærer ikke automatisk hvem som skal betale for vedlikehold.

Hovedregler:

• Fordeling etter nytte: Den som har størst fordel av veien, betaler mest.
• Avtale: Ofte den beste løsningen – regler for snøbrøyting, grusing og asfaltering bør avtales skriftlig.
• Veglag: Jordskifteretten kan etablere et veglag for fordeling av ansvar og kostnader.

Hvem som kan bruke en veirett, og hvordan, avhenger av stiftelsesgrunnlaget:

• Personlig veirett: Gitt til en navngitt person. Slutter å gjelde når personen selger eller dør.
• Realservitutt: Knyttet til eiendommen. Følger eiendommen ved salg eller arv.

Tolking av avtalen er avgjørende. Dersom avtalen er uklar, vurderes både ordlyden, faktiske forhold og «tida og tilhøva».

Send oss en henvendelse under, så tar vi kontakt:

Når en eiendom deles opp, oppstår ofte spørsmål om de nye parsellene også har veirett.

Hovedregelen er at fradelte parseller får den samme veiretten som hovedbølet hadde.

Unntak: Dersom utvidelsen medfører «urimelig eller unødvendig skade eller ulempe» for den tjenende eiendom, jf. servituttloven § 2.

Eksempel:

• En eiendom med veirett blir utparsellert til flere hytter. Dersom trafikken øker så mye at veien blir overbelastet, må nye rettigheter etableres ved innpåkjøp eller vegskjønn.

Høyesterett (2015) bekreftet at fradelte tomter som hovedregel får veirett, men satte grense ved overbelastning.

Dersom det finnes en privat vei i nærheten, men du mangler rett til å bruke den, kan du kreve innpåkjøp:

• Skjer ved skjønn i jordskifteretten.
• Du får rett til å bruke veien mot å betale vederlag.
• Vilkår: Tiltaket må være klart mer til gagn enn skade.

Dersom ingen vei finnes, kan du kreve rett til å bygge ny vei.

• Vilkår: Tiltaket må være klart mer til gagn enn skade.
• Vederlag fastsettes etter skjønn.

Hvis partene ikke blir enige, kan jordskifteretten:

• Gi deg veirett.
• Fastsette bredde, bruk og vedlikehold.
• Opprette veglag.

Jordskifteretten er ofte nøkkelen når veirett mangler eller skaper konflikt. Retten kan:

• Fastsette innholdet i en eksisterende veirett.
• Gi nye veiretter dersom eiendommer ellers blir utjenlige.
• Organisere veglag og kostnadsfordeling.

• Ikke tinglyst veirett: kjøper oppdager manglende adkomst etter eiendomskjøp.
• Uenighet om bredde: nabo nekter utvidelse til bilvei.
• Nektet veirett: nabo setter opp bom eller sperrer adkomst.
• Vedlikehold: uenighet om snøbrøyting, grusing eller asfaltkostnader.
• Bruksomfang: hvor mange biler, hvilken type trafikk, tidspunkter for bruk.

Våre advokater har lang erfaring med veirett og jordskifte. Vi hjelper deg med å:

• Avklare om du har gyldig veirett.
• Utforme og tinglyse avtaler.
• Fremme krav i jordskifteretten.
• Forhandle frem minnelige løsninger.
• Representere deg i retten ved tvist.

Jo tidligere du tar kontakt, desto større mulighet har vi for å finne en god løsning.

• Stoler på muntlige avtaler uten å tinglyse.
• Overser kostnader knyttet til vedlikehold.
• Nekter veirett uten rettslig grunnlag.
• Venter for lenge med å ta opp saken.
• Tror veirett og bruksrett er det samme.