- Hovedside>
- Seksjonering>
- Rettslig rådighet over eierseksjon
Rettslig rådighet over eierseksjon

Rettslig rådighet eierseksjon betyr at en seksjonseier i utgangspunktet kan selge, pantsette, leie ut eller bruke sin seksjon som ønsket. Denne råderetten følger av eierseksjonsloven § 24, men kan begrenses gjennom sameiets vedtekter. Begrensninger må være saklige og kan aldri stride mot lovens diskrimineringsforbud. Vi bistår seksjonseiere, styremedlemmer og sameier med spørsmål om råderett, urådighet og tvister.
Artikkelen er skrevet og kvalitetssikret av Codex Advokat sitt team for eiendomsrett.
Kort oppsummert
- Seksjonseier har som hovedregel fri rådighet over seksjonen
- Råderett innebærer rett til å selge, leie ut, pantsette eller bruke seksjonen
- Sameiets vedtekter kan sette begrensninger, men disse må være saklige
- Ingen kan eie mer enn to boligseksjoner i samme sameie
- Advokat med spisskompetanse kan bistå ved tvister om rådighet og urådighet
Hva betyr rettslig rådighet?
Råderetten over eiendom handler om hvilke disposisjoner eier kan gjøre. For eierseksjoner er dette regulert i eierseksjonsloven § 24.
Som seksjonseier har du rett til å:
- Selge seksjonen
- Leie ut til andre
- Pantsette seksjonen som sikkerhet
- Låne bort eller la den stå tom
- Påhefte heftelser
💡 Visste du at?
Råderett over eiendom deles ofte inn i rettslig rådighet (juridiske disposisjoner som salg og pant) og faktisk rådighet (hvordan du bruker eiendommen daglig).
Begrensninger i råderetten
Selv om hovedregelen er fri rådighet, kan det oppstå begrensninger.
Typiske eksempler:
- Krav om at kjøper eller leietaker må være over 55 år
- At seksjonen skal være tilrettelagt for eldre
- Styregodkjenning ved utleie
Slike begrensninger krever:
- Samtykke fra sameierne
- At de fremgår av sameiets vedtekter
- At de har en saklig begrunnelse
En begrensning som diskriminerer på kjønn, etnisitet eller religion er ulovlig, jf. eierseksjonsloven § 6.
Saklig grunn – hva betyr det?
Dersom sameiet har bestemt at styret må godkjenne nye kjøpere eller leietakere, kan styret kun nekte dersom det foreligger saklig grunn.
Eksempler på saklig grunn:
- Betydelige betalingsanmerkninger hos leietaker
- Tidligere konflikter med sameiet
- Grove brudd på husordensregler
Ikke saklig grunn:
- Kjønn, alder (med unntak for særskilte tilpasninger), etnisitet eller seksuell orientering
- Livssyn eller personlige forhold uten relevans
💡 Visste du at?
Saklig grunn er alltid knyttet til kjøpers eller leietakers forhold – aldri til selve seksjonen.
Trenger du hjelp med rådighet over eierseksjon?
Send oss en henvendelse under så tar vi kontakt:
Urådighet eiendom – når mister du råderetten?
Urådighet innebærer at eier ikke lenger kan råde fritt over eiendommen. Dette kan oppstå ved:
- Pant og tvangssalg: Banken kan sette begrensninger hvis du misligholder lån
- Arv og uskifte: Begrensninger i råderett ved uskiftebo
- Vedtak i sameiet: Midlertidige restriksjoner dersom seksjonen ikke oppfyller lovkrav
Begrensninger på eierskap i eierseksjonssameie
For å unngå spekulasjon og konflikter har lovgiver innført en ervervsbegrensning:
- Ingen kan eie mer enn to boligseksjoner i samme sameie
- Skjøte vil bli nektet tinglyst dersom dette overskrides
- I 2019 ble loven strammet inn for å hindre omgåelser
Unntak fra forbudet
- Ekspropriasjon eller arv
- Arveforskudd
- Kreditor som overtar seksjoner for å redde pant
- Offentlige aktører som kommune, fylkeskommune, stat
- Borettslag og organisasjoner med formål å skaffe boliger
- Arbeidsgivere som skal tilby bolig til ansatte
Råderett over egen eiendom i praksis
Som seksjonseier kan du gjøre mye, men du må også forholde deg til sameiets fellesskap.
Praktiske regler:
- Du kan leie ut seksjonen, men sameiet kan kreve melding om hvem som flytter inn
- Du kan selge fritt, men kjøper må respektere vedtektene
- Du kan pantsette seksjonen, men urådighet kan tinglyses hvis du misligholder lån
Vanlige feil ved rådighet over eierseksjon
- Å anta at råderetten er absolutt uten begrensninger
- Å glemme at vedtektene kan ha egne bestemmelser
- Å ikke melde fra til styret ved utleie
- Å tro at diskriminerende klausuler i vedtektene er gyldige
- Å overse ervervsbegrensningen (to seksjoner pr. person)
Slik går du frem ved tvist om råderett
- Les eierseksjonsloven §§ 6 og 24 nøye
- Sjekk sameiets vedtekter for spesialregler
- Dokumenter saklig grunn dersom du møter motstand
- Ta kontakt med advokat eierseksjonsloven for vurdering
- Vær tidlig ute – tvister om råderett kan skape store konflikter i sameiet
Jo tidligere du tar kontakt, desto større mulighet har vi for å finne en løsning.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Hva betyr rettslig rådighet over eierseksjon?
Det betyr at du som eier kan selge, leie ut, pantsette eller bruke seksjonen fritt, med mindre lov eller vedtekter setter grenser.
Kan jeg fritt leie ut en eierseksjon?
Ja, men vedtektene kan kreve at du melder fra til styret eller innhenter godkjenning. Styret kan kun nekte utleie på saklig grunnlag.
Hva er urådighet på eiendom?
Urådighet betyr at du mister fri råderett, for eksempel ved pant, tvangssalg eller andre rettslige begrensninger.
Hvor mange seksjoner kan man eie i et sameie?
Hovedregelen er at du ikke kan eie mer enn to boligseksjoner i samme sameie. Skjøtet vil ellers bli nektet tinglyst.
Når kan styret nekte godkjenning av ny kjøper eller leietaker?
Bare når det foreligger saklig grunn, for eksempel betalingsanmerkninger. Diskriminerende begrunnelser er forbudt.