Grunneier ansvarlig for forurensning på egen tomt

Grunneieren overtok den aktuelle eiendommen for 20 år siden på odel fra sin far. Deler av eiendommen ble da utskilt som festetomter, og disse ble festet bort til en treimpregneringsbedrift. Virksomheten deres medførte at flere tonn med giftig og kreftfremkallende kreosot hadde forurenset tomtegrunnen.

Landsomfattende kartlegging

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) varslet, etter å ha foretatt en landsomfattende kartlegging av forurenset grunn, grunneier om at grunnen måtte renses i 2004. Grunneieren hevdet imidlertid at festeren måtte stå ansvarlig for forurensningen og utbedringen av grunnen.

I 2005/2006 ryddet Klif grunnen for 35 tonn forurenset masse. Arbeidet fikk en prislapp på 15 millioner kroner, og grunneier ble avkrevd for 3,5 millioner kroner av dette beløpet. Dette tilsvarte tomtens verdi etter at rensingen hadde funnet sted.

Staten fikk medhold

Grunneier klaget til Miljøverndepartementet, og fikk kravet redusert ned til 2,3 millioner kroner. Han klaget deretter til Sivilombudsmannen, men vant ikke frem med sine anførsler. Staten valgte da å gå til sak mot grunneier med krav om dekning av 2,3 millioner kroner knyttet til utbedringskostnadene på tomten. Staten fikk medhold både i Sør-Østerdal tingrett, lagmannsretten og i Høyesterett.

Høyesterett inntok standpunktet at det er fullt forsvarlig at Staten krever grunneier for utbedringskostnader. Høyesterett anser etter dette grunneier som ansvarssubjekt – evt. ved siden av andre parter, dersom disse har forårsaket forurensning på eiendommen. Dette er den klare hovedregel, og det kan følgelig synes som om dette vil gjelde uavhengig av eventuell god tro hos grunneier.

Grunneier står ansvarlig

Høyesterett uttalte at både grunneier, og den som eventuelt har forårsaket forurensningen, står ansvarlig for utbedringer etter forurensningsloven. Staten kan i så tilfelle velge hvem de vil kreve erstatning av for utbedringskostnadene. I dette tilfellet var festerens virksomhet nedlagt, og det ville være både lettere og sikrere å kreve grunneier for kostnadene til utbedring.

Høyesterett åpner for at grunneier kan fritas for ansvar, men kun i tilfeller der en opprydning vil virke urimelig tyngende.

Nedgravde oljetanker

Dommen får følger også for grunneiere som har oljetanker nedgravd i hagen. Kartleggingen fra Klif indikerer at ca 34 000 tanker med farlige kjemikalier/avfall er nedgravd i norske hager, og svært få av disse er sikret mot utslipp. Dersom tankene begynner å lekke, vil dette kunne få betydelige konsekvenser for grunneier, da han eller hun må dekke kostnadene et slikt utslipp medfører.

Vi bistår klienter over hele landet.