Uforpliktende og konfidensielt

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss

Vi er landsdekkende

Vi tar oppdrag i hele Norge

Spesialiserte advokater

Vi er 80 ansatte innen privat og bedrift

Vi er landsdekkende

Naboloven

I naboforhold er det flere faktorer som kan være kilde til konflikt. Nabolovens formål er derfor å opprette en tålegrense i naboforhold. Nabolovens regler åpner med dette for konkrete vurderinger der ulike hensyn kan trekkes inn i vurderingen av hva en nabo har eller ikke har lov til å foreta seg.

Hovedbestemmelsen

Hovedregelen finnes i naboloven § 2 der det fremgår at det er forbudt å ha, gjøre eller sette i gang noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom. Under ulempe inngår også at noe som må regnes som farlig.

Tiltak og virksomhet regnes som unødvendige når de for eksempel utelukkende har til hensikt å sjikanere naboen. Tiltak uten fornuftige mål kan også regnes som unødvendige selv om de ikke medfører ulempe.

Motsatt kan fornuftige tiltak regnes som unødvendige i de tilfeller de gjennomføres på en måte som medfører unødvendig skade eller ulempe.

Hvilke tiltak og virksomheter som regnes som urimelige avgjøres etter en konkret vurdering etter hva som anses å overstige tålegrensen. Momenter til vurderingen er hva som er påregnelig etter forholdene, og om det er verre enn vanlige bruks- eller driftsmåter.

Selv om noe er påregnelig eller vanlig, kan det likevel regnes som urimelig i de tilfeller der det påvirker forholdene på en særlig inngripende måte. Hva som er særlig inngripende må vurderes ut i fra hva som er påregnelig på eiendommen.

Særbestemmelser

Utover den generelle bestemmelsen i naboloven § 2, er det en rekke særbestemmelser som behandler det som har vært typiske kilder til konflikt mellom naboer.

Trær

For det første er det ikke lov til å ha trær som er til skade eller særlig ulempe for naboen. Unntaksvis kan dette tillates om det er av særlig betydning for eieren, eller naturmangfoldet på stedet. Tålegrensen i dette tilfellet må altså vurderes konkret.

Kan treet fjernes?

Ofte oppstår det spørsmål om hvorvidt et tre kan kreves fjernet eller ikke. Hovedregelen i et slikt tilfelle er at tre, greiner og røtter som stikker inn på naboeiendommen kan kuttes av etter nabogrensen dersom de er til skade eller ulempe. For tre og greiner gjelder dette likevel bare når det er gitt varsel, og det ikke blir foretatt utbedring innen rimelig tid.

I tillegg har naboloven en særregel om at dersom et tre står nærmere enn 1/3 av treets høyde, og eieren av treet ikke har en spesiell grunn til å beholde treet, kan man kreve det fjernet. Dersom naboens tre felles ulovlig, vil konsekvensen kunne være bot og erstatning til naboen.

Hekker

Nabolovens bestemmelse om hekker sier at en hekk som er lavere enn 2 meter er lovlig, og at en hekk som regnes som nabogjerde ikke dekkes av naboloven. I likhet med bestemmelsen om trær, har naboen krav på å få lovstridige hekker rettet.

Unntaksvis kan ikke retting kreves i de tilfeller rettingen medfører utlegg eller tap av et omfang som står i misforhold til hva det koster naboen å ha hekken stående. Likevel må tiltakshaveren ikke kunne legges nevneverdig til last for hekkens karakter, samt være villig til å yte et vederlag som ikke kan være mindre enn naboens skade eller ulempe ved å ha hekken stående.

Tak og utsikt

Naboloven forbyr å bygge på en måte som medfører at takdropp eller snøras faller ned på naboeiendommen og medfører skade eller ulempe for naboen.

Dører, vinduer og annen gjennomsynlig åpning i vegg mot naboeiendommen være nærmere naboeiendommen enn 1,25 meter.

Grensen på 1,25 meter gjelder selv om veggåpningen har en særlig hjemmel. Naboen kan kreve retting i de tilfeller tiltakshaver overskrider nabolovens bestemmelser. Likevel er det unntak der det oppstår misforhold mellom tapet ved retting og naboens fortjeneste med retting – forutsatt at naboen ikke kan lastes for bebyggelsen, og samtidig tilbyr vederlag som ikke er mindre enn skaden eller ulempen.

Graving, bygging og sprengning

Det er forbud i naboloven mot å sette i gang med graving, bygging, sprengning eller liknende uten å sørge for tilstrekkelig tiltak mot ras, risting, signing, steinsprut, lufttrykk og liknende på naboeiendommen. Også her kan det kreves retting fra naboeiendommen med mindre det oppstår misforhold mellom tapet ved retting og naboens fortjeneste med retting – forutsatt at naboen ikke kan lastes for bebyggelsen, og samtidig tilbyr vederlag som ikke er mindre enn skaden eller ulempen. Det foreligger en tilleggsbestemmelse som sier at tiltakshaver til tross for skade eller hemming på naboeiendom ved lovlig graving, bygging, sprengning, osv., kan fortsette med tiltaket mod vederlag. Tiltaket kan likevel ikke være urimelig, og det kan ikke medføre større skade for naboen enn vinning for tiltakshaver.

Les også:

Støy, lukt osv.

Støy og lukt er ikke særskilt regulert i naboloven, men det betyr ikke at det er en mindre kilde til konflikt enn punktene ovenfor. I likhet med alle andre faktorer som utfordrer tålegrensen i naboforhold, og som ikke er særskilt behandlet i naboloven, så reguleres de etter naboloven § 2.

Når det gjelder støy og luktproblemer, så må disse likevel være av en mer vedvarende karakter for å rammes av naboloven. Bjeffing fra hund er antakelig ikke i strid med naboloven, mens å drive hundeoppdrett kanskje kan være det, dersom støyen er unødvendig eller urimelig. Tilsvarende vil sterkt luktforurensende virksomheter, som for eksempel en svinefarm, kunne være i strid med naboloven § 2.

Obs! Mange tiltak som kan være i grenseland for naboloven, kan imidlertid være brudd på strafferettslige bestemmelser og bør i stedet politianmeldes for å få støy- eller luftforurensningen til å opphøre.

Tiltak for å unngå brudd på naboloven

Av og til er det ikke lett å la sunn fornuft avgjøre hva som medfører overtredelse av nabolovens bestemmelser. Da kan det være lurt på et tidlig tidspunkt å sende ut nabovarsel for å se om det foreligger eventuelle innvendinger.

Etter et nabovarsel kan det begjæres naboskjønn av begge partene. Dersom ikke noe annet er bestemt, behandles saken av tingretten. Det vil da avgjøres om tiltaket er i strid med naboloven, og om hvordan tiltaket kan gjennomføres uten at det kommer i strid med loven. Krav om naboskjønn må fremsettes før tiltaket settes i gang, med mindre det foreligger rimelig grunn til å fremsette det etter oppstart.

Tiltaket kan på sin side ikke settes i gang før skjønnet er avsluttet.

Krav ved brudd på naboloven § 2

I de tilfeller der forhold ikke blir rettet som nevnt ovenfor, kan det fremsettes erstatningskrav. Det må foreligge et økonomisk tap som følge av tiltaket, og tapet må ha oppstått som følge av brudd på reglene som nevnt ovenfor. Det foreligger dermed et objektivt ansvar, altså uavhengig av skyld. Omfanget av erstatningen skal tilsvare det beløpet som kreves for å stille naboen som om brudd på naboloven ikke var inntruffet.

Nabogjerder

Naboloven suppleres også av nabogjerdeloven hva gjelder hva som er tillatt å gjøre mellom naboer. Kort fortalt har man i de fleste tilfeller rett til å sette opp et gjerde, for egen regning, så lenge gjerdet ikke er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboeiendommen. I visse tilfeller har man også plikt til å sette opp gjerde.

Gjerdet skal settes opp i nabogrensen, eller maks 0,5 meter inn på en av eiendommene. Tvist om grensegjerde skal fremmes til jordskifteretten.

Få bistand til nabotvister

Det kan ofte være utfordrende å komme til enighet med naboen. Nabolovens regler, med hensikt å balansere tålegrensen, er heller ikke alltid like tydelige. Et godt tips er derfor å søke veiledning hos advokat. Codex Advokat har flere advokater med inngående kjennskap til nabotvister.

Vi bistår klienter over hele landet.

Vi bistår deg i eiendomssaker

Vår eiendomsavdeling bistår private i forhold til feil eller mangler og arealavvik ved kjøp/salg av hus, hytter eller leiligheter. Våre advokater bistår også ved fradeling av tomt eller seksjonering av hus, leilighet eller annen eiendom. Vi bistår ved plan- og bygningssaker og tomtefeste.

Kontakt våre advokater

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

•   Vi er landsdekkende
•   Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
•   Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
•   Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand? Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.