Eierseksjonssameie
En eierseksjon er en sameieandel i en bebygd eiendom med en tilknyttet enerett til bruk av én av flere boliger eller andre bruksenheter i eiendommen. Dersom man har til hensikt å gi den enkelte sameier varig bruksrett til en bruksenhet i en flermannsbolig eller et leilighetskompleks, gjennomfører man en seksjonering. Gjennom et seksjoneringsvedtak blir den enkelte sameieandel tinglyst under et eget seksjonsnummer. Eierseksjonen er etter dette å anse som en selvstendig eiendom, som kan overdras og pantsettes uavhengig av de øvrige eierseksjonene.
Eierseksjonssameier reguleres av eierseksjonsloven.
Enkelte ikke-tinglyste sameier med avtalt bruksdeling faller utenfor eierseksjonsloven sitt virkeområde. Slike sameier kalles "irregulære seksjonssameier", og er en lite ønskelig eierform. Det er derfor innført regler som skal motvirke opprettelsen og eksistensen av slike sameier. Det er blant annet innført et forbud mot enerett til en bruksenhet i over 10 år. Det er videre innført forbud mot å pantsette en irregulær boligseksjon.
Vanlige problemstillinger i eierseksjonssameier kan være uenighet om bruk av fellesareal, flertallsvedtak, vedtekter, kostnads- og inntektsfordeling samt vedlikeholdsansvar.
Borettslag
I et borettslag er beboerne deltakere i et samvirkelag som eier bygningen, og andelseierne har en bruksrett til en bestemt bolig. Som andelseier i et borettslag eier man således ikke boligen man bor i, eller bygningen den er beliggende i, da bygningen eies av andelslaget som man er medlem av. Man har som andelseier en uoppsigelig og eksklusiv bruksrett til en bestemt bolig. Borettslag kan være tilknyttede et boligbyggelag, eller være frittstående.
Borettslag reguleres av borettslagsloven.
Vanlige problemstillinger i borettslag kan være uenighet om bruk av fellesareal, flertallsvedtak, vedtekter, kostnads- og inntektsfordeling samt vedlikeholdsansvar.
Sameie
Et sameie foreligger når noen eier noe sammen. I et "fritt" eller tingsrettslig eiendomssameie, har hver sameier samme rett til å råde over eiendommen, både faktisk og juridisk, og hver og en av dem kan i utgangspunktet utøve den rådigheten en eneeier normalt ville hatt. Forholdet til medeierne legger imidlertid naturligvis visse begrensninger. Sameierens råderett er knyttet til hele eiendommen, og man kan således si at en sameier har rett til en ideell andel av eiendommen. Det er således viktig å være klar over at det ikke foreligger et tingsrettslig sameie i tilfeller der A og B eier hver sin del av en vertikaldelt bolig, eller eier hver sin halvpart av en tomt.
Tingsrettslige sameier reguleres av sameieloven, som har bestemmelser blant annet om flertallsvedtak, oppløsningsrett og forkjøpsrett.
Vanlige problemstillinger i sameier kan være uenighet om bruk av sameiegjenstanden, flertallsvedtak, vedtekter, kostnads- og inntektsfordeling, vedlikeholdsansvar, oppløsning av sameie og forkjøpsrett.
Tomtefeste
Ved tomtefeste eier man sin egen bolig, men leier ("fester") tomten som boligen står på.
Tomtefeste reguleres av tomtefesteloven. Her finner man bestemmelser om blant annet festetid og rett til forlengelse av festetiden, innløsning for grunneier og fester og regulering av festeavgift.
Vanlige problemstillinger i forbindelse med tomtefeste gjelder festetidens lengde, samt innløsning og regulering av festeavgift.
Bruksretter/servitutter
Dersom man er i besittelse av en rettighet til en eiendom man ikke selv eier, kalles rettigheten enten bruksrett eller servitutt. En bruksrett eller en servitutt er en positivt avgrenset og begrenset rettighet til fast eiendom. Det finnes flere ulike typer servitutter. Innholdet i en servitutt må i utgangspunktet utledes gjennom en tolkning av stiftelsesgrunnlaget.
Servitutter reguleres av servituttloven.
