Uforpliktende og konfidensielt

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss

Vi er landsdekkende

Vi tar oppdrag i hele Norge

Spesialiserte advokater

Vi er 80 ansatte innen privat og bedrift

Vi er landsdekkende

Hva er veirett?

Veiretter og andre eiendomsretter er ofte årsaken til konflikter i naboforhold. Denne artikkelen har som formål å gi en oversikt over reglene innenfor dette rettsområdet, og hvilke problemer som kan oppstå i forbindelse med veirettene.

I denne artikkelen får du vite mer om:

Veirett – definisjon

En veirett en rett til vei over en bestemt eiendom.

Eier man veien opp til hytten, har man en rett til å bruke veien i kraft av å være eier av den. Dette kaller vi ikke en veirett.

Eier man ikke veien man må bruke til å kjøre opp til hytten, ned til båthuset eller inn til innkjørselen hjemme, må man ha en såkalt veirett for lovlig å kunne bruke veien. Det er altså kun når man ikke er eier av den aktuelle veien, at man kaller det en veirett.

En veirett er i bunn og grunn en rettighet til en fast eiendom, også kalt servitutt. Andre liknende rettigheter/servitutter kan være en forkjøpsrett, en borett eller en rett til parkering.

Det som er typisk for alle disse rettighetene er at de er knyttet til en spesifikk eiendom, hvor den som eier eiendommen, som kalles den «tjenende eiendom», må tåle bruken og den som har en veirett, kalt «rettighetshaver», får en rett til bruken.

Hvordan oppstår en veirett?

Det rettslige grunnlaget for etablering av en veirett vil ofte være avtalebasert.

Den ene naboeiendommen vil for eksempel mangle tilstrekkelig adkomst til sin eiendom, noe som blir avhjulpet ved at den andre naboen gir vedkommende en kjøreadkomst over sin eiendom.

Hevd av veirett

Et annet rettslig grunnlag for en rettighet kan være at den er hevdsbasert.

Reglene for hevd fremgår av hevdsloven av 9. desember 1966 nr. 1. Ved hevd kan man oppnå en rett til en bestemt bruk på en annen manns eiendom, forutsatt at visse vilkår er oppfylte. Man må ha vært i god tro og i tillegg ha opptrådt som eier i en sammenhengende periode på 20 år.

Hevd kan «gå i arv», men da må samtlige utøvere av hevdsretten (for eksempel far og sønn) ha vært i god tro om at de har innehatt retten. Det finnes ulike typer av hevd, herunder eiendomshevd og brukshevd. Det er ved brukshevd man kan hevde en veirett over annen manns eiendom.

Hvem kan bruke veien og til hva slags bruk?

Ofte oppstår det spørsmål om hvem som kan bruke veien og på hvilken måte, særlig i forbindelse med eierskifte og når veiretten er gammel.

For å finne ut hvem og hvilken bruk som er berettiget, må man først se på stiftelsesgrunnlaget.

Dersom partene har skrevet en avtale, må man tolke denne og se hva som står her.

Eksempel

Dersom det eksempelvis står at Trine Knutsen har en veirett over naboens eiendom og intet mer, taler dette for at veiretten er en såkalt personlig rettighet. Det innebærer at det bare er Trine som har en veirett, og at hennes familie eller de som kjøper hennes bolig senere ikke har den samme veiretten som hun hadde. Dersom det imidlertid står at «eier av eiendom X» har veirett over «eiendom y», er veiretten en såkalt realservitutt. Rettigheten ligger da til den faste eiendommen, hvilket betyr at den som til en hver tid er eier av eiendom x alltid vil ha en veirett over eiendom y, om ikke annet er bestemt.

I den samme avtalen vil det kunne stå hvilken bruk som er tillat. Står det eksempelvis at veiretten kun gir adgang til å ferdes til fots, har man ikke rett til å kjøre på veien.

Dersom veiretten har grunnlag i hevd, er det ofte slik at den hevdede veiretten er en realservitutt, altså at veiretten tilhører den eiendommen som har hevdet veiretten. En har kun rett til å bruke veien på den måten veiretten ble hevdet på. Har man igjennom hevdstiden brukt veien til å kjøre bil på, har man hevdet en veirett som innebærer at man kan kjøre bil på veien.

Ikke sjelden er stiftelsesgrunnlaget uklart, og i noen tilfeller foreligger det ikke noen avtale i det hele tatt. Det kan da ofte by på store problemer å avgjøre hvem som har rett til å bruke veien og på hvilken måte, men som en hovedregel må man legge til grunn hva som har vært den felles oppfatning mellom partene den siste tiden.

Veirett for fraskilte tomter

Når en eiendom deles og de nye parsellene skal utbygges, oppstår det ofte konflikt om hvorvidt disse også har en veirett på lik linje med den fradelte eiendommen. Disse sakene kan bli konfliktfulle. På den ene siden har de fradelte eiendommene et behov for en vei, og på den annen side har den tjenende eiendommen et behov for at bruken ikke blir urimelig stor.

Høyesterett har imidlertid bekreftet i en dom fra 2015 at det kan avgis veirett ved fradeling av parseller så fremt ikke dette vil medføre «urimelig eller unødvendig» skade eller ulempe for eieren av den tjenende eiendom, jf. servituttloven § 2. Dette gjelder både veiretter som er stiftet ved avtale og ved hevd.

Hovedregelen er altså at de fradelte eiendommene får den samme veiretten som den eiendommen de ble fradelt fra hadde.

Det er kun dersom denne utvidelsen av veiretten medfører en urimelig og unødvendig skade eller ulempe for den eiendommen som har avgitt veiretten, at veiretten faller bort.

Eksempelvis kan unntaket være relevant i de tilfeller der en eiendom med en veirett blir solgt til en utbygger som igjen beslutter å bygge en blokk eller flere hus på denne eiendommen. Dersom eiendommen med veirett faktisk kan bruke en annen vei som adkomst, vil det kunne være aktuelt at veiretten ikke opprettholdes for disse fradelte eiendommene ettersom belastningen på veien vil bli betydelig større.

Tinglysning av veirett

En veirett over annen eiendom kan tinglyses.

Veiretten tinglyses på den tjenende eiendommen. Dersom en avtale skal tinglyses, må veiretten være heftet ved eiendommen. En privat avtale som kun forplikter spesifikke parter, kan derfor ikke tinglyses.

Den som har en rett etter avtalen, kan enten være en eiendom (realservitutt) eller en privatperson eller en annen juridisk person (personlig servitutt).

Det er ingen standardoppsett for å tinglyse en avtale, men det er flere ting man må huske på da det er strenge formelle krav til dokumenter som skal tinglyses.

Slik kan Codex Advokat bistå deg

Advokatene i Codex har omfattende kjennskap til de problemstillingene som reises i saker som gjelder veiretter og nabotvister. Veiretter gjelder privat vei, og dersom partene ikke er enige om hvorvidt det foreligger en veirett og hva denne består i, kan det lett bli konflikt. Det oppstår også ofte problemer i forbindelse med tolkning av en avtale, da avtaler om veiretter gjerne er mange tiår gammel og således ikke lenger er dekkende for dagens bruk. Andre gjengangere er spørsmål knyttet til vedlikehold av veiretten, tinglysning og hevd.

Vi kan bistå med å tolke, utforme og tinglyse avtaler, samt forhandle i veisaker. For det tilfellet at partene ikke blir enige eller finner en løsning på saken, kan det være nødvendig å ta saken for retten. Codex har bistått en rekke klienter i jordskifteretten, som er en spesialdomstol for fast eiendom.

Har du et spørsmål angående veirett? Kontakt gjerne våre erfarne eiendomsadvokater!

Vi bistår klienter over hele landet.

Vi bistår deg i eiendomssaker

Vår eiendomsavdeling bistår private i forhold til feil eller mangler og arealavvik ved kjøp/salg av hus, hytter eller leiligheter. Våre advokater bistår også ved fradeling av tomt eller seksjonering av hus, leilighet eller annen eiendom. Vi bistår ved plan- og bygningssaker og tomtefeste.

Kontakt våre advokater

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

•   Vi er landsdekkende
•   Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
•   Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
•   Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand? Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.