Uforpliktende og konfidensielt

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss

Vi er landsdekkende

Vi tar oppdrag i hele Norge

Spesialiserte advokater

Vi er 80 ansatte innen privat og bedrift

Vi er landsdekkende

Hva er veirett?

Veiretter og andre eiendomsretter er ofte årsaken til konflikter i naboforhold. Denne artikkelen har som formål å gi en oversikt over reglene innenfor dette rettsområdet, og hvilke problemer som kan oppstå i forbindelse med veirettene.

I denne artikkelen får du vite mer om:

Veirett – definisjon

En veirett en rett til vei over en bestemt eiendom.

Eier man veien opp til hytten, har man en rett til å bruke veien i kraft av å være eier av den. Dette kaller vi ikke en veirett.

Eier man ikke veien man må bruke til å kjøre opp til hytten, ned til båthuset eller inn til innkjørselen hjemme, må man ha en såkalt veirett for lovlig å kunne bruke veien. Det er altså kun når man ikke er eier av den aktuelle veien, at man kaller det en veirett.

En veirett er i bunn og grunn en rettighet til en fast eiendom, også kalt servitutt. Andre liknende rettigheter/servitutter kan være en forkjøpsrett, en borett eller en rett til parkering.

Det som er typisk for alle disse rettighetene er at de er knyttet til en spesifikk eiendom, hvor den som eier eiendommen, som kalles den «tjenende eiendom», må tåle bruken og den som har en veirett, kalt «rettighetshaver», får en rett til bruken.

ⓘ 

Gratis konsultasjon

Hos oss får du en gratis førstekonsultasjon ved saker med forsikringsdekning. Usikker på om du har en sak? Ta kontakt med oss, så skal vi se om vi kan hjelpe deg.

Hvordan oppstår en veirett?

Det rettslige grunnlaget for etablering av en veirett vil ofte være avtalebasert.

Den ene naboeiendommen vil for eksempel mangle tilstrekkelig adkomst til sin eiendom, noe som blir avhjulpet ved at den andre naboen gir vedkommende en kjøreadkomst over sin eiendom.

Hevd av veirett

Et annet rettslig grunnlag for en rettighet kan være at den er hevdsbasert.

Reglene for hevd fremgår av hevdsloven av 9. desember 1966 nr. 1. Ved hevd kan man oppnå en rett til en bestemt bruk på en annen manns eiendom, forutsatt at visse vilkår er oppfylte. Man må ha vært i god tro og i tillegg ha opptrådt som eier i hevdstida.

For å hevde eiendomsrett må man ha brukt en eiendom som eier en sammenhengende periode på 20 år. For hevd av bruksrett skiller man mellom om bruken viser seg som «en fast tilstelling» eller ikke. For bruksrett som ikke viser seg som en fast tilstelling er hevdstida 50 år. For bruksrett som viser seg ved en fast tilstelling er hevdstida 20 år. Det er ikke en fast tilstelling dersom man bruker en innretning som allerede finnes.

Det vil si at kjøring på en eksisterende vei krever 50 års hevdstid. Unntak er dersom veien er nødvendig. Typisk at dette er eneste adkomst til eiendommen. Da er hevdstida 20 år.

Hevd kan «gå i arv», men da må samtlige utøvere av hevdsretten (for eksempel far og sønn) ha vært i god tro om at de har innehatt retten. Det finnes ulike typer av hevd, herunder eiendomshevd og brukshevd. Det er ved brukshevd man kan hevde en veirett over annen manns eiendom.

ⓘ 

Slik hjelper våre advokater deg

Våre advokater bistår deg med å vurdere hvorvidt bruksrett til vei foreligger.

 

Hvem kan bruke veien og til hva slags bruk?

Ofte oppstår det spørsmål om hvem som kan bruke veien og på hvilken måte, særlig i forbindelse med eierskifte og når veiretten er gammel.

For å finne ut hvem og hvilken bruk som er berettiget, må man først se på stiftelsesgrunnlaget.

Dersom partene har skrevet en avtale, må man tolke denne og se hva som står her.

Eksempel

Dersom det står at Trine Knutsen har en veirett over naboens eiendom og intet mer, taler dette for at veiretten er en såkalt personlig rettighet. Det innebærer at det bare er Trine som har en veirett, og at hennes familie eller de som kjøper hennes bolig senere ikke har den samme veiretten som hun hadde.

Dersom det imidlertid står at «eier av eiendom X» har veirett over «eiendom y», er veiretten en såkalt realservitutt. Rettigheten ligger da til den faste eiendommen, hvilket betyr at den som til en hver tid er eier av eiendom x alltid vil ha en veirett over eiendom y, om ikke annet er bestemt.

Stiftelsesgrunnlaget må også tolkes sett i lys av de faktiske forhold på stedet. Dersom den aktuelle veien er eneste adkomst til eiendommen, kan det tyde på at det er en realservitutt selv om det kun er Trine Knudsen som er nevnt i avtalen.

I den samme avtalen vil det kunne stå hvilken bruk som er tillat. Står det eksempelvis at veiretten kun gir adgang til å ferdes til fots, har man ikke rett til å kjøre på veien.

Gitt at veiretten har grunnlag i hevd, er det ofte slik at den hevdede veiretten er en realservitutt, altså at veiretten tilhører den eiendommen som har hevdet veiretten. En har kun rett til å bruke veien på den måten veiretten ble hevdet på. Har man igjennom hevdstiden brukt veien til å kjøre bil på, har man hevdet en veirett som innebærer at man kan kjøre bil på veien.

Som for alle servitutter må også veiretter tolkes i lys av samfunnsutviklingen, eller «tida og tilhøva» som det står i loven. Dersom det er en avtale som er inngått på 1800-tallet med rett til å kjøre med hest og kjerre, vil samfunnsutviklingen tilsi at man i dag kan kjøre med bil på veien.

Ikke sjelden er stiftelsesgrunnlaget uklart, og i noen tilfeller foreligger det ikke noen avtale i det hele tatt. Det kan da ofte by på store problemer å avgjøre hvem som har rett til å bruke veien og på hvilken måte, men som en hovedregel må man legge til grunn hva som har vært den felles oppfatning mellom partene den siste tiden.

ⓘ 

Slik hjelper våre advokater deg

Våre advokater bistår med å tolke avtalen eller stiftelsesgrunnlaget, for å vurdere innholdet i veiretten.

 

Veirett for fraskilte tomter

Når en eiendom deles og de nye parsellene skal utbygges, oppstår det ofte konflikt om hvorvidt disse også har en veirett på lik linje med den fradelte eiendommen. Disse sakene kan bli konfliktfulle. På den ene siden har de fradelte eiendommene et behov for en vei, og på den annen side har den tjenende eiendommen et behov for at bruken ikke blir urimelig stor.

Høyesterett har imidlertid bekreftet i en dom fra 2015 at det kan avgis veirett til fradelte av parseller så fremt ikke dette vil medføre «urimelig eller unødvendig» skade eller ulempe for eieren av den tjenende eiendom, jf. servituttloven § 2. Dette gjelder både veiretter som er stiftet ved avtale og ved hevd.

Hovedregelen er altså at de fradelte eiendommene får den samme veiretten som den eiendommen de ble fradelt fra hadde.

Det er kun dersom denne utvidelsen av veiretten medfører en urimelig og unødvendig skade eller ulempe for den eiendommen som har avgitt veiretten, at veiretten ikke kan gis til fradelte parseller.

Ettersom den samlede bruken av veien ikke må overskride tålegrensen i servituttloven § 2, vil det være en grense for hvor mange fradelte parseller veiretten kan gjelde for, uten at man må gå veien om innpåkjøp eller ekspropriasjon.

Eksempelvis kan unntaket være relevant i de tilfeller der en eiendom med en veirett blir solgt til en utbygger som beslutter å bygge en blokk eller utparsellere tomter for bygging av hus eller hytter på denne eiendommen. Dersom stiftelsesgrunnlaget ikke omhandler problemstillingen rundt utbygging, kan bruken fort bli så omfattende at den ikke er omfattet av eksisterende veirett. Totalbelastningen på tjenende eiendom vil overskride tålegrensen. Løsningen da er å kreve vegskjønn etter veglova § 53 eller innpåkjøp etter jordskifteloven § 3-9.

ⓘ 

Slik hjelper våre advokater deg

Dersom du ønsker en utvikling av tomten, bistår advokatene våre deg med å vurdere hvorvidt eksisterende veirett også kan brukes av nye boenheter.

 

Tinglysning av veirett

En avtale om veirett over annen eiendom kan (og bør) tinglyses.

Veiretten tinglyses som hovedregel på den tjenende eiendommen, men kan også være tinglyst på herskende eiendom. For at avtalen skal tinglyses, må veiretten konkretisere og vise hvilken eiendom den hefter på.

Den som har en rett etter avtalen, kan enten være en eiendom (realservitutt), en privatperson eller en annen juridisk person (personlig servitutt). Begge kan tinglyses. En veirett vil imidlertid ofte, av natur, være en realservitutt da den skal fylle et behov som eiendommen mangler.

Det er ingen standardoppsett for å tinglyse en avtale, men det er flere ting man må huske på da det er strenge formelle krav til dokumenter som skal tinglyses.

ⓘ 

Slik hjelper våre advokater deg

Våre advokater bistår deg med å utforme avtaler om veirett som tinglyses.

 

Vi bistår deg blant annet i følgende situasjoner

• Vi hjelper deg å vurdere om veirett foreligger.
• Vi bistår med tolkning av eksisterende avtale.
• Vi kan utarbeide ny avtale.
• Vi gir råd om fremgangsmåte dersom grunneier protesterer mot veirett.
• Vi prosederer saken din dersom du vil bringe den inn for domstolen.

Bli kjent med våre advokater i dag.

Sitat fra Kitty

Hva skjer når du tar kontakt med oss?

• Du får muligheten til å booke et møte med en spesialisert advokat innenfor din sakstype.
• I dette møtet vil du få en grundig vurdering av saken og om juridisk bistand er nødvendig.
• Du får en foreløpig avklaring av saken og en bekymring mindre.

Dette lover vi deg

• Vi gir deg raske og tydelige råd hva gjelder muligheter, kostnader, risikoer og potensielle resultater i din situasjon.
• Du skal kjenne at du har en trygg støttespiller i ryggen, slik at du kan ta den best mulige beslutningen om hva som bør være neste steg i din situasjon.
• Du vil få bistand av en dedikert og spesialisert advokat, som jobber sammen med deg for å oppnå best mulig resultat.
• Vi behandler våre klienter som de individene de er. Hver klient og hver situasjon fortjener en skreddersydd tilnærming.

Hvorfor bør du velge Codex Advokat?

• Vi behandler ca. 1500 saker pr. år.
• Vi er 10 advokater spesialisert innenfor de ulike rettsområdene under fast eiendom.
• Vi har en egen eiendomsmegler som kan bistå med alt rundt sikker eiendomsoverdragelse, transaksjoner m.m.
• Vi er alle genuint interessert i å sørge for at våre klienter får en bekymring mindre.
• Vi bistår klienter i hele Norge og også internasjonalt.

 

Vi bistår klienter over hele landet.

Vi bistår deg i eiendomssaker

Vår eiendomsavdeling bistår private i forhold til feil eller mangler og arealavvik ved kjøp/salg av hus, hytter eller leiligheter. Våre advokater bistår også ved fradeling av tomt eller seksjonering av hus, leilighet eller annen eiendom. Vi bistår ved plan- og bygningssaker og tomtefeste.

Kontakt våre advokater

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

•   Vi er landsdekkende
•   Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
•   Gratis konsultasjon ved forsikringsdekning
•   Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand? Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.