Bruksordning jordskifte: Tilgang til vei når veirett mangler

Det har vært noe omdiskutert om det fremdeles er hjemmel både i jordskifteloven og i veglova for innpåkjøp, siden jordskifteretten behandler begge sakstyper. Forarbeidene til jordskifteloven fra 2013 legger til grunn at bestemmelsen som tidligere ble ansett å hjemle innpåkjøp, er videreført. Bestemmelsene er fremdeles i loven og jordskifterettene benytter begge hjemler. Det må derfor legges til grunn at begge regelsett kan brukes.

Det er imidlertid litt forskjellige vilkår for når de kan komme til anvendelse. I tillegg er innpåkjøp etter jordskiftelovens bestemmelser tvangsgrunnlag. Det vil si at man kan gå til namsmannen å få innkrevd fastsatt vederlag for innpåkjøp dersom det ikke blir betalt. Innpåkjøp etter veglova er et ekspropriasjonsrettslig tiltak som eksproprianten kan velge å benytte seg av innen en satt frist, eller han kan velge å la være.

• Les mer om: Eiendomstvist – Hva dekker min rettshjelpsdekning?

Normalt vil innpåkjøp etter jordskifteloven skje som en del av en større jordskiftesak, typisk bruksordning vei med etablering av veglag og vedtekter. Saken vil da gå ut på å ordne eller stifte sambruk mellom eiendommer på eksisterende vei. Og samtidig gi eiendommer som ikke har andel i denne veien både en rett til bruk og medeierskap i veien – mot vederlag.

Dersom det er uenighet om det foreligger vegrett, er dette også et spørsmål jordskifteretten kan avgjøre.

De grunnleggende vilkårene i jordskifteloven må være oppfylt for at en slik sak kan fremmes:

• Det må foreligge utjenlige eiendomsforhold for minst én eiendom eller bruksrett i jordskifteområdet.
• Jordskifte må skape mer tjenlige forhold.
• Vern mot tap: ingen eiendom eller bruksrett må få større kostnader og ulemper enn nytte.

Ved fastsettelse av vederlag for eiendommene som tidligere ikke har hatt veirett, ser jordskifterettene ofte til veglova § 53 og hvordan vederlaget fastsettes der. Det vil bli vurdert hva en forholdsmessig del av utgiftene til anlegg og vedlikehold av veien kommer på. I tillegg vanligvis også en skjønnsmessig «rund sum» for selve bruksretten. Siden en slik sak som regel er en del av en større bruksordningssak, vil det også bli fastsatt fordeling av fremtidig vedlikehold og snøbrøyting.

Saksbehandlingen følger reglene i jordskifteloven, og det samme gjør sakskostnadsreglene. Sakskostnader deles som hovedregel etter nytte iht. jordskifteloven § 7-6. Enkelte unntak kan forekomme, f.eks. dersom det foreligger tvistespørsmål.

• Les mer om: Jordskifteloven
• Les mer om: Urbant jordskifte
• Les mer om: Jordskifte

Skjønn etter veglova § 53 kan kreves som egen sak eller som del av en jordskiftesak. Innpåkjøp etter veglova § 53 er som nevnt et ekspropriasjonsrettslig inngrep, hvor det betales for å få rett til å bruke eksisterende veg. Dette er særlig vanlig i utbyggingsprosjekter, både boligprosjekter og hytteprosjekter. I et slikt skjønn er det også mulig å få skjønnsretten til å avgjøre om veiretten eksisterer eller å fastlegge det nærmere innholdet i den.

For at slik ekspropriasjon skal tillates fremmet, må det være klart at inngrepet er til mer gagn enn skade. I dette ligger det at det skal foretas en interesseavveining, og at det må være en klar overvekt av hensyn som taler for inngrepet. Dersom veien følger av reguleringsplan, anses interesseavveiningen som oftest foretatt av reguleringsmyndigheten (kommunen), og det skal mye til før dette fravikes.

Erstatning for rett til å bruke eksisterende veg skal i henhold til vegloven § 53 tredje ledd andre punktum omfatte en forholdsmessig part av utgiftene til anlegg og vedlikehold av vegen.

Innpåkjøp etter veglova § 53 som en del av en jordskiftesak behandles etter reglene i jordskifteloven. For sakskostnadene vil det bli en splitt mellom skjønnssaken – som følger skjønnsprosesslovens regler om sakskostnader, og resten – som følger jordskiftelovens regler om fordeling etter nytte, med unntak ved en mulig tvistesak.

Dersom sak om innpåkjøp etter veglova § 53 går som egen sak, følges reglene i skjønnsprosessloven både hva gjelder saksbehandling og sakskostnader. Sakskostnader betales av den som eksproprierer (eksproprianten), jf. skjønnsprosessloven § 54

Dette alternativet gjelder ekspropriasjon av grunn til privat vei som ikke eksisterer fra før. Dette er veldig praktisk ved for eksempel utbygging av nye boligfelt eller nye hytteområder, hvor all infrastruktur må bygges på nytt.

Vilkårene for ekspropriasjon av grunn for bygging av privat vei, er de samme som for innpåkjøp etter veglova § 53: tiltaket må være klart mer til gagn enn skade. Med mindre en foreliggende reguleringsplan er utdatert, vil denne stort sett anses styrende for hva som anses å være til gagn i helhetsvurderingen som må gjøres.

Den som avstår grunn til privat vei skal ha full erstatning for sitt økonomiske tap, jf. Grunnloven § 105. Det vil ofte være snakk om stripeerverv, og det må vurderes hvordan erstatningen skal fastsettes.

Dersom veien følger av reguleringsplan, er det arealets påregnelige bruk som er styrende for erstatningsfastsettelsen, i tråd med gjeldende rettspraksis; hva ville arealet vært brukt til hvis man tenker veien bort. Dersom arealene som erverves i utgangspunktet er bebyggbare, skal de erstattes med en utjevnet strøkspris. Dersom arealene etter sin art ikke er bebyggbare, skal de ikke det.

Ekspropriasjon av grunn til vei etter veglova § 53 følger reglene i skjønnsprosessloven, både hva gjelder saksbehandling og sakskostnader.

For at brukere av felles privat vei skal få orden på vedlikehold, oppgraderinger og snøbrøyting f.eks. er det fornuftig å etablere et veglag. Dette kan gjøre ved hjelp av virkemidlene i jordskiftelova eller som skjønn etter veglova. Partene kan selvfølgelig også inngå en privat avtale om det samme.

Dersom det tas ut en bruksordningssak for jordskifteretten for innpåkjøp, organisering av veg osv., er opprettelse av veglag med vedtekter ofte en del av saken. Sak om etablering av veglag kan også tas ut som sak alene etter jordskifteloven § 3-10.

Et veglag opprettet av jordskifteretten har alle brukerne av vegen, dvs. eiendommene som sogner til vegen, som pliktige medlemmer. Det er ikke mulig å melde seg ut av et slikt veglag så lenge eiendommen bruker vegen. Andelen fordeles etter hvilken nytte eiendommen har av veien. I denne vurderingen ser man på hvor lang strekning eiendommen bruker, hvor mange boenheter det er på eiendommen og om det f.eks. er aktiv landbruksdrift, mm.

Tilsvarende kan det tas ut vegskjønn etter veglova § 54. Dette styres også av jordskifteretten, men nå som skjønnsrett. Andelene fordeles etter hvilken bruk den enkelte har av veien.

• Juridisk rådgivning
• Spørsmål knyttet til veirett
• Bistand i rettssak

Vi bistår klienter over hele landet.