Nabokrangel: Når kan du klage?

Utgangspunktet i norsk rett er at en grunneier fritt kan utnytte sin eiendom som han ønsker, men ett sted går grensen både for hva en eier kan gjøre og for hva man må tåle som nabo. Disse begrensningene finner man blant annet i naboloven.

Mye må man finne seg i, men tålegrensen er passert når naboen blir påført en skade eller ulempe som kan sies å være urimelig eller unødvendig. Naboen kan ikke ha noe, gjøre noe eller sette i gang noe på eiendommen sin, som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for deg.

Hvor tålegrensen går, er en skjønnsmessig vurdering.

• Les mer om: Eiendomstvist – Hva dekker min rettshjelpsdekning?
• Les mer om: Nabotvister – Alt du bør vite
• Les mer om: Naboloven forklart

Svært mange av oss må i det daglige forholde oss til naboer, og det kan ofte være vanskelig å vite når du kan klage på naboene, og dermed hva du må finne deg i. Det kan i tillegg til dette være utfordrende å vite hvordan du skal gå frem om det er noe du vil klage på.

Dette avsnittet omhandler en generell klage til en nabo, fra første gang det er noe du ønsker å klage på og hva du bør gjøre videre. For en nærmere beskrivelse av en naboklage i mer spesielle tilfeller, for eksempel støy eller byggesaker, se lengre ned i artikkelen.

Det er kjent, og de fleste regner nok med, at man må tåle noe lyd fra naboer. Dette gjelder særlig dersom man bor i en leilighet eller et rekkehus.

1. Først og fremst er det et godt råd innledningsvis å ta opp det du ønsker å klage på med naboen på en høflig måte. Ofte vil dette gjøre at problemet løser seg.
2. Etter at du har forsøkt å henvende deg direkte til naboen uten at situasjonen har blitt noe bedre, kan du, dersom du bor i et eierseksjonssameie/borettslag, kontakte styret.Hvis du ikke bor i et sameie, kan den andre henvendelsen til naboen uansett være skriftlig, og noe mer formell enn den første muntlige henvendelsen. I den skriftlige klagen er det viktig å være konkret, samt tydelig få frem hva du klager på:
   • Få frem eventuelt tidspunkt for det du klager på. Om det eksempelvis gjelder støy er det viktig å få med når på døgnet dette er, om det er på dag- eller nattestid.
   • Beskriv problemet så godt du kan.
   • Få frem hvem du mener står bak det du klager på.
   • Husk å få med hvem du er og hvor du bor.
   • Få med at du har forsøkt å ta opp forholdet med naboene en gang tidligere.
   • Er det noen spesielle omstendigheter som tilsier at det du klager på er ekstra belastende for deg, så få med det. Dette kan for eksempel være at dere nettopp har fått barn, men har naboer som liker å feste. Noe annet kan være om du har en spesiell sykdom og derfor har behov for ro hjemme på dagtid eller liknende.
3. Dersom det ikke løser seg etter dette, lønner det seg ofte å få bistand av en dyktig advokat med erfaring innenfor feltet.

Grensene for hvor mye nabostøy du skal tåle, er som nevnt fastsatt i naboloven.

Reglene i naboloven er svært skjønnsmessige, og det kan ofte være vanskelig å vite hvor grensen går.

Generelt sett står enhver fritt til å gjøre det de ønsker så lenge det de gjør ikke medfører en unødvendig eller urimelig skade eller ulempe for naboer.

Dette kan i utgangspunktet stride mot loven:

• Festing
• Musikk
• Bråk fra barn
• Bråk fra dyr
• Støy på grunn av oppussing

Noe som kan tale for at støy fra en nabo er unødvendig etter naboloven, er om naboen enkelt kan begrense det.

Jo enklere det er for din nabo å gjøre noe med problemet, jo mer taler for at han burde gjøre det.

Dette kan for eksempel være at en nabo bør forsøke å vente med støyende oppussing til dagen etter dersom det er sent på kvelden, eller han bør flytte trampolinen til en annen del av hagen dersom støy fra barn er plagsomt rett ved din spiseplass på terrassen.

Strøket/området du bor i kan gi holdepunkter for hvor tålegrensen for hva du må tåle av støy ligger.

På samme måte må man kunne forvente å høre naboer i større grad dersom man bor i et eierseksjonssameie eller borettslag, altså i en leilighet. I disse tilfellene er det også eierseksjonsloven og borettslagsloven som får anvendelse.

Reglene her er stort sett tilsvarende det som følger av naboloven. I tillegg har eierseksjonssameier og borettslag ofte ordensregler som er skrevet ned, og som gjelder for alle beboere.

For deg som bor i leilighet, vil disse ofte gi god veiledning når det kommer til hvor tålegrensen for støy går.

• Les mer om: Regler for sameie – Den store [Guiden]
• Les mer om: Eierseksjonsloven
• Les mer om: Borettslagsloven

Dette er dine rettigheter som nabo:

1. Du har rett til å uttale deg.
2. Du har rett til å komme med merknader og å klage i byggesaker hvor dine naboer har sendt søknad til kommunen.
3. Du har rett til å klage på vedtak som fattes av kommunen ved Plan- og bygningsetaten.

Imidlertid vil du ha tilsvarende rettigheter ved andre typer avgjørelser, som for eksempel deling/seksjonering, godkjenning av avkjørsel, sikring av byggverk eller byggeplasser osv.

Det er et viktig prinsipp at naboer og gjenboere skal få ivareta egne interesser og fremme sitt syn i byggesaker.

Sånn sett har du som nabo eller gjenboer, rett til å imøtegå de opplysningene naboen som skal bygge, sender til myndighetene for å få innvilget sin byggesøknad.

I løpet av kommunens behandling av en byggesøknad, skal du som nabo eller gjenboer få tilstrekkelig kunnskap om det tiltaket som planlegges.

Derfor skal det bli sendt ut et nabovarsel, og det er søker som er ansvarlig for dette. Det er regler for hva et varsel skal inneholde, og det skal blant annet stå noe om dine muligheter til å komme med merknader til søknaden.

Fristen for å sende inn merknader er stort sett to uker fra nabovarselet ble sendt ut. Eventuelle merknader fra deg som nabo vil bli hensyntatt ved behandlingen av byggesaken. Det er imidlertid ikke alltid slik at kommunen begrunner sitt vedtak, og derfor har man som nabo også en klagerett etter at vedtaket er fattet.

• Les mer om: Nabovarsel sjekkliste – hva gjør jeg når naboen varsler om påbygg?

Fristen for å sende en naboklage i en byggesak er tre uker fra du mottok vedtaket.

Har du ikke mottatt noe vedtak, er fristen tre uker fra du ble kjent med det eller fra du burde ha skaffet deg kunnskap om vedtaket.

For at du skal ha rett til å sende en naboklage i en byggesak, må du enten a) være part eller b) ha rettslig klageinteresse i saken.

a) En part i saken er den vedtaket gjelder. Dette er i byggesaker ofte den personen som ønsker å bygge noe, altså søker.

b) For at du skal ha rettslig klageinteresse i saken, må du ha en tilknytning til den, eller i hvert fall en viss tilknytning.

Naboer og eventuelle gjenboere som har mottatt nabovarsel om byggesaken, har også rett til å sende naboklage.

En klage sendes til den instansen som har fattet vedtaket, som regel er dette plan- og bygningsetaten i den aktuelle kommunen.

Trær er ofte til irritasjon for naboen. Uenigheter om trær er derfor svært vanlig i naboforhold. Dette kan dreie seg om naboens tre som skygger for solen, at naboen plages av løv som faller ned i deres hage eller høyden på et tre.

Det er bestemmelser i naboloven som omhandler hvorvidt man kan kutte ned grener, trær o.l. som går over grensen til eiendommen din. Kutting av trær kan imidlertid kun gjøres når naboen er blitt varslet og ikke selv sørger for utbedring innen rimelig tid.

Det er derimot noen unntak hvis det er snakk om trær som markerer nabogrensen.

1. Treet står nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord enn tredjeparten av treets høyde.
2. Treet påfører naboen » skade eller serleg ulempe».
3. Det må ikke være «nemnande om å gjera» for eieren å beholde treet.

Hvert av de enkelte vilkårene må være oppfylt for at du som nabo skal kunne kreve å få treet fjernet eller beskåret.

Har naboen felt et tre på din eiendom, er dette noe han i utgangspunktet ikke kan gjøre.

Dersom naboen din ikke har vært i god tro, er det snakk om ulovlig selvtekt og det kan foreligge erstatningsansvar.

I henhold til rettspraksis skal erstatningen ved ulovlig trefelling utmåles etter hva det koster å sette treet tilbake. Dette kan bli svært dyrt da det kan være snakk om store og gamle trær.

• Les mer om: Dom: Ulovlig felling av trær

Nabogjerdeloven tar for seg gjerder mellom naboer. Dette kan dreie seg om en hekk eller et gjerde.

Utgangspunktet er at alle har rett til å sette opp et gjerde i grensen mellom eiendommene. Dette må man i utgangspunktet betale selv.

Videre kan man i visse tilfeller bli pålagt å sette opp et gjerde og dekke halvparten av kostnadene, dersom man selv får nytte av gjerdet.

Loven sier derimot ikke eksakt hvor høyt naboens gjerde eller hekk kan være. Høyden er begrenset, men grensen er skjønnsmessig og må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Etter naboloven er en hekk som er lavere enn 2 meter ikke ulovlig. Dette gjelder imidlertid kun hekker som ikke kan anses som et gjerde.

• Les mer om: Gjerde mot nabo
• Les mer om: Hekk mot nabo – hva sier loven?

En klage kan ofte oppleves som komplisert og vanskelig, og det er de ofte også – både rettslig og eksempelvis byggeteknisk. I mange tilfeller sitter man for eksempel igjen med en opplevelse av at allerede innsendte merknader, ikke har blitt hensyntatt.

Det er vanlig at du opplever å kjempe mot et stort apparat uten at ditt syn blir tatt med i vurderingen. Det kan derfor lønne seg å søke juridisk bistand av en erfaren og engasjert advokat.

Vi bistår klienter over hele landet.