Uforpliktende og konfidensielt

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss

Vi er landsdekkende

Vi tar oppdrag i hele Norge

Spesialiserte advokater

Vi er 80 ansatte innen privat og bedrift

Vi er landsdekkende

Nabokrangel: Når kan du klage?

Når kan man klage på en nabo, og hvor mye må man tåle fra naboen? Nabokonflikter kan være en belastende situasjon, og man ønsker ofte en rask løsning for å beholde freden i nabolaget. Derfor kan det i mange tilfeller være lurt og nødvendig å innhente veiledning om hvilke rettigheter og plikter man har.

Koronakrisen og boligen din

I denne ekstraordinære tiden kan det være utfordrende å få med seg hvilke lover og regler som gjelder. Vi har derfor blant annet skrevet om hvordan koronautbruddet påvirker overtakelse av bolig og overtakelse av hytte.

Andre relevante artikler vedrørende koronakrisen:

Innhold i denne artikkelen:

Nabokrangel: Utgangspunktet i norsk rett

Utgangspunktet i norsk rett er at en grunneier fritt kan utnytte sin eiendom som han ønsker, men ett sted går grensen både for hva en eier kan gjøre og for hva man må tåle som nabo. Disse begrensningene finner man blant annet i naboloven.

Mye må man finne seg i, men tålegrensen er passert når naboen blir påført en skade eller ulempe som kan sies å være urimelig eller unødvendig. Naboen kan ikke ha noe, gjøre noe eller sette i gang noe på eiendommen sin, som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for deg.

Hvor tålegrensen går, er en skjønnsmessig vurdering.

Naboklage: Hvordan går du frem?

Svært mange av oss må i det daglige forholde oss til naboer, og det kan ofte være vanskelig å vite når du kan klage på naboene, og dermed hva du må finne deg i. Det kan i tillegg til dette være utfordrende å vite hvordan du skal gå frem om det er noe du vil klage på.

Dette avsnittet omhandler en generell klage til en nabo, fra første gang det er noe du ønsker å klage på og hva du bør gjøre videre. For en nærmere beskrivelse av en naboklage i mer spesielle tilfeller, for eksempel støy eller byggesaker, se lengre ned i artikkelen.

Det er kjent, og de fleste regner nok med, at man må tåle noe lyd fra naboer. Dette gjelder særlig dersom man bor i en leilighet eller et rekkehus. Hvis du likevel har noe du ønsker å klage på, kan det være fint å følge en viss fremgangsmåte.

3 Praktiske tips ved naboklage

  1. Først og fremst er det et godt råd innledningsvis å ta opp det du ønsker å klage på med naboen på en høflig måte. Ofte vil dette gjøre at problemet løser seg.
  2. Etter at du har forsøkt å henvende deg direkte til naboen uten at situasjonen har blitt noe bedre, kan du, dersom du bor i et eierseksjonssameie/borettslag, kontakte styret.Hvis du ikke bor i et sameie, kan den andre henvendelsen til naboen uansett være skriftlig, og noe mer formell enn den første muntlige henvendelsen. I den skriftlige klagen er det viktig å være konkret, samt tydelig få frem hva du klager på:
    • Få frem eventuelt tidspunkt for det du klager på. Om det eksempelvis gjelder støy er det viktig å få med når på døgnet dette er, om det er på dag- eller nattestid.
    • Beskriv problemet så godt du kan.
    • Få frem hvem du mener står bak det du klager på.
    • Husk å få med hvem du er og hvor du bor.
    • Få med at du har forsøkt å ta opp forholdet med naboene en gang tidligere.
    • Er det noen spesielle omstendigheter som tilsier at det du klager på er ekstra belastende for deg, så få med det. Dette kan for eksempel være at dere nettopp har fått barn, men har naboer som liker å feste. Noe annet kan være om du har en spesiell sykdom og derfor har behov for ro hjemme på dagtid eller liknende.
  3. Dersom det ikke løser seg etter dette, lønner det seg ofte å få bistand av en dyktig advokat med erfaring innenfor feltet.

Naboklage ved støy

Grensene for hvor mye nabostøy du skal tåle, er som nevnt fastsatt i naboloven.

Reglene i naboloven er svært skjønnsmessige, og det kan ofte være vanskelig å vite hvor grensen går.

Generelt sett står enhver fritt til å gjøre det de ønsker så lenge det de gjør ikke medfører en unødvendig eller urimelig skade eller ulempe for naboer.

– Hva defineres egentlig som ‘støy’?

Dette kan i utgangspunktet stride mot loven:

  • festing
  • musikk
  • bråk fra barn
  • bråk fra dyr
  • støy pga. oppussing

Noe som kan tale for at støy fra en nabo er unødvendig etter naboloven, er om naboen enkelt kan begrense det.

Jo enklere det er for din nabo å gjøre noe med problemet, jo mer taler for at han burde gjøre det. Dette kan for eksempel være at en nabo bør forsøke å vente med støyende oppussing til dagen etter dersom det er sent på kvelden, eller han bør flytte trampolinen til en annen del av hagen dersom støy fra barn er plagsomt rett ved din spiseplass på terrassen.

Vårt tips!
Dersom du planlegger å ha en fest, gjennomføre oppussing eller noe annet som medfører støy ut over det vanlige, anbefales det at du sender ut et nabovarsel.

– Støy i et villaområde

Strøket/området du bor i kan gi holdepunkter for hvor tålegrensen for hva du må tåle av støy ligger.

Eksempel: Gressklipper i villaområde
Det er ofte slik at man må tåle støy fra gressklippere eller andre redskaper på dagtid i et villaområde, da dette er vanlige lyder. På den andre siden er det nok ikke slik at du må akseptere at en nabo ønsker å gjøre arbeid med slike redskaper utover sene kvelder og på nattestid.

– Støy i et eierseksjonssameie eller borettslag

På samme måte må man kunne forvente å høre naboer i større grad dersom man bor i et eierseksjonssameie eller borettslag, altså i en leilighet. I disse tilfellene er det også eierseksjonsloven og borettslagsloven som får anvendelse. Reglene her er stort sett tilsvarende det som følger av naboloven. I tillegg har eierseksjonssameier og borettslag ofte ordensregler som er skrevet ned, og som gjelder for alle beboere. For deg som bor i leilighet, vil disse ofte gi god veiledning når det kommer til hvor tålegrensen for støy går.

 

Naboklage i byggesaker

Dette er dine rettigheter som nabo:

  1. Du har rett til å uttale deg.
  2. Du har rett til å komme med merknader og å klage i byggesaker hvor dine naboer har sendt søknad til kommunen.
  3. Du har rett til å klage på vedtak som fattes av kommunen ved Plan- og bygningsetaten.

Imidlertid vil du ha tilsvarende rettigheter ved andre typer avgjørelser, som for eksempel deling/seksjonering, godkjenning av avkjørsel, sikring av byggverk eller byggeplasser osv.

– Hvilken rett har du til innsyn i byggesaker?

Det er et viktig prinsipp at naboer og gjenboere skal få ivareta egne interesser og fremme sitt syn i byggesaker.

Definisjon [gjenboer]: En gjenboer er en nabo som ikke grenser til den som skal bygge, men som for eksempel bor på den andre siden av veien eller på andre måter i nærheten.

Sånn sett har du som nabo eller gjenboer, rett til å imøtegå de opplysningene naboen som skal bygge, sender til myndighetene for å få innvilget sin byggesøknad.

I løpet av kommunens behandling av en byggesøknad, skal du som nabo eller gjenboer få tilstrekkelig kunnskap om det tiltaket som planlegges.

Derfor skal det bli sendt ut et nabovarsel, og det er søker som er ansvarlig for dette. Det er regler for hva et varsel skal inneholde, og det skal blant annet stå noe om dine muligheter til å komme med merknader til søknaden.

Fristen for å sende inn merknader er stort sett to uker fra nabovarselet ble sendt ut. Eventuelle merknader fra deg som nabo vil bli hensyntatt ved behandlingen av byggesaken. Det er imidlertid ikke alltid slik at kommunen begrunner sitt vedtak, og derfor har man som nabo også en klagerett etter at vedtaket er fattet.

 

– Når må du sende inn klage?

Fristen for å sende en naboklage i en byggesak er tre uker fra du mottok vedtaket.

Har du ikke mottatt noe vedtak, er fristen tre uker fra du ble kjent med det eller fra du burde ha skaffet deg kunnskap om vedtaket.

– Hvem kan klage?

For at du skal ha rett til å sende en naboklage i en byggesak, må du enten a) være part eller b) ha rettslig klageinteresse i saken.

a) En part i saken er den vedtaket gjelder. Dette er i byggesaker ofte den personen som ønsker å bygge noe, altså søker.

b) For at du skal ha rettslig klageinteresse i saken, må du ha en tilknytning til den, eller i hvert fall en viss tilknytning.

Naboer og eventuelle gjenboere som har mottatt nabovarsel om byggesaken, har også rett til å sende naboklage. En klage sendes til den instansen som har fattet vedtaket, som regel er dette plan- og bygningsetaten i den aktuelle kommunen. Dersom kommunen selv ikke vil endre sitt vedtak etter å ha mottatt klagen, sendes saken videre til Fylkesmannen.

 

Nabokrangel om trær

Trær er ofte til irritasjon for naboen. Uenigheter om trær er derfor svært vanlig i naboforhold. Dette kan dreie seg om naboens tre som skygger for solen, at naboen plages av løv som faller ned i deres hage eller høyden på et tre.

Det er bestemmelser i naboloven som omhandler hvorvidt man kan kutte ned grener, trær o.l. som går over grensen til eiendommen din. Kutting av trær kan imidlertid kun gjøres når naboen er blitt varslet og ikke selv sørger for utbedring innen rimelig tid.

Det er derimot noen unntak hvis det er snakk om trær som markerer nabogrensen.

– Disse 3 kravene må være oppfylt for at et tre skal kunne kreves fjernet:

    1. Treet står nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord enn tredjeparten av treets høyde.
    2. Treet påfører naboen » skade eller serleg ulempe».
    3. Det må ikke være «nemnande om å gjera» for eieren å beholde treet.

Hvert av de enkelte vilkårene må være oppfylt for at du som nabo skal kunne kreve å få treet fjernet eller beskåret.

 

– Ulovlig felling av trær

Har naboen felt et tre på din eiendom, er dette noe han i utgangspunktet ikke kan gjøre.

Dersom naboen din ikke har vært i god tro, er det snakk om ulovlig selvtekt og det kan foreligge erstatningsansvar.

I henhold til rettspraksis skal erstatningen ved ulovlig trefelling utmåles etter hva det koster å sette treet tilbake. Dette kan bli svært dyrt da det kan være snakk om store og gamle trær.

 

Nabokrangel om nabogjerde eller hekk

 Nabogjerdeloven tar for seg gjerder mellom naboer. Dette kan dreie seg om en hekk eller et gjerde.

Utgangspunktet er at alle har rett til å sette opp et gjerde i grensen mellom eiendommene. Dette må man i utgangspunktet betale selv.

Videre kan man i visse tilfeller bli pålagt å sette opp et gjerde og dekke halvparten av kostnadene, dersom man selv får nytte av gjerdet.

Loven sier derimot ikke eksakt hvor høyt naboens gjerde eller hekk kan være. Høyden er begrenset, men grensen er skjønnsmessig og må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Etter naboloven er en hekk som er lavere enn 2 meter ikke ulovlig. Dette gjelder imidlertid kun hekker som ikke kan anses som et gjerde.

 

Får jeg dekket advokatutgifter ved naboklage?

GODT Å VITE!
En nabotvist vil normalt gi rett til rettshjelpdekning gjennom din hus- eller innboforsikring. Med rettshjelpdekning må du vanligvis betale en egenandel på enten 3000 eller 4000 kroner. Deretter får du dekket 80 % av utgiftene til advokat. Advokaten kan bistå deg med å få innvilget rettshjelpdekning.

En klage kan ofte oppleves som komplisert og vanskelig, og det er de ofte også – både rettslig og eksempelvis byggeteknisk. I mange tilfeller sitter man for eksempel igjen med en opplevelse av at allerede innsendte merknader, ikke har blitt hensyntatt.

Det er vanlig at du opplever å kjempe mot et stort apparat uten at ditt syn blir tatt med i vurderingen. Det kan derfor lønne seg å søke juridisk bistand av en erfaren og engasjert advokat.

ta kontakt med oss

Har du spørsmål knyttet til en nabokrangel, men er usikker på hvordan du bør gå frem?

Codex Advokat har 20 års erfaring og spisskompetanse i naboklage og bistår deg i eksempelvis følgende situasjoner:

  • støy fra naboen
  • trær som gir skygge
  • nabo som tar seg til rette på din eiendom
  • uenigheter om hekker og gjerde
  • bygging utover utnyttelsesgraden
  • m.m.

Vi bistår klienter over hele landet.

Vi bistår deg i eiendomssaker

Vår eiendomsavdeling bistår private i forhold til feil eller mangler og arealavvik ved kjøp/salg av hus, hytter eller leiligheter. Våre advokater bistår også ved fradeling av tomt eller seksjonering av hus, leilighet eller annen eiendom. Vi bistår ved plan- og bygningssaker og tomtefeste.

Kontakt våre advokater

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

•   Vi er landsdekkende
•   Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
•   Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
•   Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand? Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.